EUs ambisiøse klimamål sammen med forpliktelser fra Kigalitillegget til Montrealprotokollen har gjort at EU måtte revidere den gamle f-gassforordningen. Kommisjonen har også sett at nedfasing av f-gasser har vært en effektiv og rimelig måte å redusere klimagassutslipp på.

Prosessen som har ledet frem til ny f-gassforordning har vært lang, det første utkastet kom allerede april 2022.

– VKE har jobbet med innspill både nasjonalt overfor Miljødepartementet og gjennom de europeiske bransjeforeningene AREA og Eurovent, forteller sier Espen Rønning, fagsjef i VKE.

Utkastet har gått gjennom vurderinger og forhandlinger innad i EU før man kom til en endelig enighet høsten 2023. Denne enigheten ble stemt gjennom i EU-rådet og EU-parlamentet i januar.

– En slik forordning vil ikke gjelde for Norge før den er tatt inn EØS-avtalen. Vurderingen av EØS-relevans begynte etter at forordningen ble publisert og hvor fort den blir tatt inn i EØS-avtalen kommer an på hvor mye motforestillinger det er hos partene i EFTA, sier Espen Rønning.

HFO inkluderes
En av de største endringene i den nye forordningen er at HFO'er nå er innlemmet i det som kalles fluorholdige klimagasser. Dette betyr at anlegg med HFO'er også vil få krav til regelmessig lekkasjekontroll (se tabell under) og man kan ikke utføre arbeid på anlegg med HFO uten sertifikat.

Tabellen under viser de nye grenseverdiene for HFO og krav til lekkasjekontroll.

Krav til hermetiske anlegg er vist i parentes. For hermetisk anlegg som blir installert i boligbygg er det ikke krav om lekkasjekontroll med mindre fyllingen overstiger 3 kg (gjelder både for HFK og HFO).

Det vil også være krav til lekkasjedeteksjonssystemer for anlegg med fylling større enn 100 kg HFO, tilsvarende som det eksisterende kravet for HFK-anlegg med fylling større enn 500 tonn CO₂eq.

Naturlig kuldemedier innlemmes i sertifisering
Den største endringen for sertifisering vil være at man også må kjenne til alternativer til fluorholdige kuldemedier, dvs. naturlige kuldemedier som CO₂, ammoniakk og hydrokarboner. Det legges særlig vekt på risikoaspektene ved de naturlige kuldemediene, giftighet, brannfarlighet og høyt trykk. Det er fremdeles ikke avklart nøyaktig hvilke konsekvenser denne endringen vil ha for sertifiseringen. EU-kommisjonen jobber med en gjennomføringsforordning som tar for seg minstekravene ved sertifisering, denne er ventet på høring før sommeren 2024.

Kravene til hvem som må sertifiseres eller ha godkjent treningssertifikat er også utvidet. Tidligere var det et gap mellom anleggene angitt i f-gass-forordningen og MAC-direktivet (klimaanlegg i motorvogner), dette gapet er nå lukket ved at klimaanlegg i større varebiler, tog, busser, traktorer og annet er innlemmet i den nye f-gassforordningen.

Det vil være krav til f-gass-sertifisering ved arbeid på kuldekretsen for følgende anlegg:

• Fastmontert kuldeanlegg
• Fastmontert klimaanlegg
• Fastmonterte varmepumper
• Fastmontert brannvernutstyr
• Organic Rankine Cycles (ORC)
• Elektriske bryteranlegg
• Kuldeanlegg på lastebiler og tilhengere
• Kuldeanlegg på lette kjøretøy, intermodale containere (reefere) og togvogner

Det vil være krav til treningssertifikat ved arbeid på kuldekretsen på klimaanlegg og varmepumper i:

• Varebiler
• Tunge kjøretøy
• Maskineri som ikke kan kjøres på vei og som brukes i jordbruk, gruvedrift, industri eller  bygge- og anleggsvirksomhet
• Tog
• T-bane
• Trikk
• Fly

Arbeid på klimaanlegg og varmepumper i vanlig personkjøretøy er allerede regulert av MAC-direktivet.

Nye forbud
Forordningen utvider enkelte eksisterende forbud og kommer med en rekke nye. Lovartikkel 13 som gjelde bruksbegrensning hadde et forbud mot å bruke f-gasser med GWP større enn 2500 fra 1. januar 2025 og regenerert eller gjenbrukt f-gass med GWP større enn 2500 fra 1. januar 2030.

Dette forbudet er utvidet til også å gjelde varmepumper og klimaanlegg fra 1. januar 2026 for nytt kuldemedium og 1. januar 2032 for regenerert og gjenbrukt kuldemedium.

Fra 1. januar 2032 vil det heller ikke være lov å bruke f-gass med GWP høyere enn 750 ved service og vedlikehold av kuldeanlegg (med unntak av chillere). Regenerert og gjenbrukt kuldemedium vil være lovlig å bruke.

Det vil også være forbudt å plassere på markedet produkter i henhold til tabellen under.

– Det er viktig å lese definisjonene i forordningen når man ser på de ulike produktklassene hvor det kommer forbud. Det er heller ikke alltid helt åpenbart hvor ulike produkter hører hjemme. For eksempel vil et DX-anlegg regnes som et splitt-anlegg dersom man må gjøre arbeid med kuldekretsen på installasjonsstedet, men være 'self-contained' om det kommer ferdig fra fabrikk, sier Espen Rønning.

Det er ventet at EU kommisjonen og de forskjellige organisasjonene som AREA og Eurovent vil komme med veiledninger og guider som kan hjelpe frem med å finne ut av lovverket i tiden fremover.

Hva skjer fremover?
Arbeidet med å innlemme forordningen i EØS vil ta noe tid, så mange av disse endringene vil ikke bli innført i norsk lovverk like raskt som i EU. Endringene vil uansett treffe det norske markedet, som er tett knyttet sammen med det europeiske markedet.

– De største endringene som gjelder produkter kommer først i januar 2027 og da er nok den reviderte f-gassforordningen også tatt inn i norsk lovverk, sier Espen Rønning.

Vi må heller ikke glemme at det samtidig pågår diskusjoner i det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) vedrørende restriksjonsforslaget for PFAS. Grunnet mange innkommende innspill fra industri og øvrig næringsliv er det ikke ventet at vil publiseres noe fra ECHA på dette før i 2025.

– Vi kan nok ikke vente noen beslutning vedrørende restriksjonsforslaget før 2027 eller 2028, avslutter Espen Rønning.