Bygninger står for 40 prosent av EUs energiforbruk og 36 prosent av EUs klimagassutslipp. I Norge står bygninger for over halvparten av det nasjonale strømforbruket, og strøm utgjør nesten 80 prosent av den totale energibruken i bygg. Hoveddelen av strømforbruket i bygninger går til oppvarming som jo burde vært dekket med varmepumper, biovarme og fjernvarme og ikke strøm.
Alt henger sammen i strømnettet
Energieffektivitet i bygninger og frigjøring av elektrisk kraft til andre formål i samfunnet er i seg selv et klimatiltak. Det er vesentlig at bygningen samvirker med energisystemet og at bygge- og installasjonsstadiet sees i sammenheng med driftsstadiet.
Tiltak som bidrar til å redusere strømforbruket i bygninger vil legge til rette for en raskere omstilling til lavutslippssamfunnet. I tillegg til de tradisjonelle tiltakene som balansert ventilasjon med varmegjenvinning og etterisolering, vil økt bruk av varmepumper og andre oppvarmings-teknologier enn elektrisitet bidra til å redusere strømforbruket i bygg. Det norske strømnettet er sammenkoplet med det Nordiske strømnettet som igjen er koblet til det Europeiske strømnettet. Hvis forbruket av elektrisitet reduseres i Norge, vil dette ha betydning for produksjonen av elektrisitet i hele Europa og dermed redusere utslipp av klimagasser.
Stort potensiale for tekniske installasjoner
VKE sitter i referansegruppen i FoU-prosjektet Grønn VVS som har gjennomgått eksisterende forskning, denne indikerer at tekniske installasjoner kan stå for så mye som 20 - 40 prosent av klimagassutslippene i nybygg og enda mer i rehabiliteringsprosjekter.
Ventilasjon og varmepumper spiller en avgjørende rolle i å sikre et godt inneklima og redusere energiforbruket i bygninger. I lys av stadig økende bekymringer rundt klimaendringer og bærekraftig utvikling, er det presserende behov for å implementere klimagasskrav i byggeregler.
Krav om klimagassregnskap
Dagens TEK17 har krav om at det skal utføres et klimagassregnskap fra materialer ved oppføring og hovedombygging av boligblokker og yrkesbygninger. Klimagassregnskapet skal minimum inkludere bygningskroppen og produkt- og byggestadiet, vedlikehold og utskiftning. VVS og tekniske installasjoner er ikke med.
Kravet i TEK om klimagassregnskap er dermed ikke noe komplett eller fullstendig livsløpsvurdering av klimagassutslipp. Energieffektivitet og minimale klimagassutslipp gjennom hele bygningens levetid er sentrale målsetninger for å gjøre riktige miljøvalg.
– Bygninger må samhandle med energisystemet og bygge- og installasjonsfasen må sees i sammenheng med driftsfasen. Dette krever en helhetlig tilnærming til utforming av bygningens energisystem og energibruk i drift, sier Lexow.
Et hovedtiltak for å redusere klimagassutslipp er å kreve lavt levert energibehov og miljøvennlig energiforsyning til bygninger. Dette kan oppnås ved å sette krav til at det installeres energifleksible varmesystemer som dekker varmebehovet i alle nye bygninger. Samtidig må det gis incentiver til å ombruke VVS-tekniske installasjoner som f.eks. vannbårne varmesystemer og ventilasjonskanaler ved tiltak som utløser at kravene i TEK17 slår inn.
Norske byggeregler må koordineres med Europeisk regelverk
VKE foreslår at krav til klimagassregnskap skal følger det nye bygningsenergidirektivet som kommer i 2024. Dette nye direktivet krever beregning av klimagassutslipp for hele bygningen og gjennom hele bygningens livssløp angitt som CO2-ekvivalente utslipp per kvadratmeter og år. Det er avgjørende at alle stadier av livssyklusen, samt materialer og komponenter, inkluderes i klimagassregnskapet. Dette krever bruk av dokumenterte miljødeklarasjoner (EPD) for alle relevante produkter og materialer som inngår i bygningen.
Helhetlig – ikke stykkevis og delt
Å sette konkrete klimagasskrav i byggereglene har imidlertid noen utfordringer. Dersom man ikke ser på hele bygget og hele livsløpet ved klimagassberegninger og klimagasskrav vil en med stor sannsynlighet ende opp med suboptimalisering og ikke oppnå noen reelle miljøgevinster.
Når det gjelder prioritering mellom energitiltak og klimatiltak i bygningsregelverket, understreker VKE viktigheten av en helhetlig tilnærming som ivaretar energieffektivitet, klimahensyn og inneklima. Minimumskrav til isolasjon og kuldebroer er eksempler på tiltak som ikke bare handler om energitap, men også om å sikre et sunt inneklima og forebygge helseskader.
– I sum bør implementeringen av klimagasskrav i byggeregler ta hensyn til både energieffektivitet, klimahensyn og inneklima. VKEs tilbakemeldinger peker på nødvendigheten av en helhetlig tilnærming som adresserer alle disse faktorene for å sikre bærekraftige og komfortable bygninger for fremtiden, avslutter Lexow.
