Forbud mot PFAS
Miljømyndighetene i Sverige, Danmark, Nederland, Tyskland og Norge sendte sammen inn et forslag til et forbud mot bruk av per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) i EU og EØS den 13. januar. Forslaget ble presentert den 8. februar av det europeiske kjemikaliebyrået ECHA og senere på dagen det norske klima- og miljødepartementet.

Den største bekymringen rundt bruken av PFAS er stoffenes persistens i naturen, stoffene brytes ikke ned og blir værende i miljøet i lang tid. Det er også bekymringer rundt stoffenes bioakkumulasjon, mobilitet, klimapåvirkning og helseeffekter både hos dyr og mennesker.

– Forslaget det mest restriktive forslaget som er levert inn til ECHA noen gang, men det er viktig at man får en grupperegulering på PFAS slik at ikke industrien kommer seg rundt forbudet ved å "flytte på noen atomer", sier Ellen Hambro, miljødirektør i Miljødirektoratet.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide sa ved fremleggelsen av forbudet at det er bred støtte til forslaget blant klima- og miljøministerne i Europa. Han har derfor stor tro på at forslaget vil få gjennomslag.

Konsekvenser av forslaget
Restriksjonsforslaget foreslår at PFAS ikke skal kunne produseres, brukes eller plasseres på markedet fra og med 18 måneder etter at forslaget er vedtatt innført. Det vil også hindre at man får plassert på markedet produkter eller stoffer som inneholder noe annet enn mikroskopiske mengder PFAS.

– Definisjonen av PFAS ser ut til å dekke de aller fleste fluorholdige kuldemedier med unntak av R32, sier fagsjef Espen Rønning i VKE. Dersom det er noen andre kuldemedier som ikke ligger innenfor definisjonen så vil nok dette bli klarlagt av produsentene i løpet av kort tid.

• Restriksjonsforslaget inneholder noen unntak som får inntil 5 eller 12 års utsettelse i tillegg til de 18 månedene etter at ikrafttredelse av forslaget. For kuldemedier gjelder dette:
• Kuldemedier for lavtemperatur kjøling under -50 °C – 6,5 år
• Kuldemedier for utstyr til laboratorietesting og måling – 13,5 år
• Kuldemedier for nedkjølte sentrifuger – 13,5 år
• Kuldemedier til service og vedlikehold av eksisterende klima- og kuldeanlegg (HVACR) som har blitt plassert på markedet før forbudets ikrafttredelse og hvor det ikke finnes noen drop-in alternativ – 13,5 år
• Kuldemedier til klima- og kuldeanlegg til bygg hvor nasjonale sikkerhets- og byggeregler forbyr bruken av alternative kuldemedier
• Kuldemedier til mobil air-condition i kjøretøy med forbrenningsmotor og mekanisk kompressor– 6,5 år
• Kuldemedier til ikke-maritim transportkjøling – 6,5 år

Unntakene kan trekkes tilbake dersom man finner fullgode alternativ innen utsettelsens utløp.

Konsekvensene for kuldebransjen
– Som alle forstår vil konsekvensene for kuldebransjen være veldig store dersom dette forslaget blir vedtatt, sier Espen Rønning. Forslaget vil gjøre nedfasingsplanen i f-gass-regelverket mer eller mindre overflødig.

Det er vanskelig å se hvordan bransjen skal argumentere effektivt imot det som er lagt frem. På den norske fremleggelsen av forslaget ble det trukket frem at selv nyfødte barn har PFAS i blodet, som de blir tilført gjennom navlestrengen. Det er også anslått at PFAS forårsaker 50-80 mrd € i negative helsekostnader årlig for de europeiske landene.

– Dersom man skal satse på teknologi som er miljøvennlig, effektiv og fremtidssikker er det ingen vei utenom naturlig kuldemedier, avslutter Rønning.

Veien videre
Forslaget til forbud på PFAS vil sendes ut på høring i løpet av mars 2023, det vil da ligge på høring i seks måneder. Mens høringen pågår, vil ECHAs komiteer for risikoanalyse og samfunnsøkonomisk analyse gjøre klar sine rapporter. Deretter vil forslaget sendes til EU-kommisjonen.

Det er ventet at en endelig beslutning om restriksjonsforslaget vil foreligge i løpet 2025 eller 2026.

Hele forslaget ligger publisert på ECHAs nettsider
Miljødirektoratet har laget et sammendrag av restriksjonsforslaget