Formålet med revisjonen
EU kommisjonen har i sammenheng med EUs klimapakke 'Fit for 55' ønsket å gjøre ytterligere innstramninger på bruken av klimaskadelige f-gasser. Det er også viktig at EUs lovgivning på området sammenfaller med Kigali-tillegget til Montreal-protokollen, som både EU og Norge har underskrevet. FNs klimapanel (IPCC) har konkludert med at bruken av fluoriserte gasser i verden må reduseres med 90 % innen 2050, basert på forbruket i 2015.

–  Tidligere f-gass-forordninger har vært EØS-relevante, så det er ingen grunn til å tro at vurderingen vil bli annerledes denne gangen, sier Espen Rønning, fagsjef i VKE. Denne lovgivningen vil også få konsekvenser for norsk lovgivning på området.

Norge har en egen nedfasingsplan for f-gasser og om myndighetene vil revidere denne samtidig med EUs revisjon har ikke Miljødirektoratet uttalt seg om ennå.

Bruk av alternative stoffer
Allerede i starten av utkastet til ny f-gassforordning finner man en av store endringene. F-gassforordningen skal ikke lenger bare dreie seg om bruk og begrensning av f-gasser, men også legge til rette for bruk av alternative stoffer.

– Tilretteleggingen for bruk av alternative stoffer kommer til syne i kravene til sertifisering og trening i artikkel 10. Man skal nå også ha praktiske og teoretiske kunnskap om alternativer til f-gasser. I tillegg har det også kommet krav om at energieffektivitet skal komme inn som en del f-gass-sertifikatet, sier Rønning.

Som ved tidligere f-gassforordning vil det nok også komme en egen forordning hvor man konkretiserer kravene til teori og praksis. Den europeiske foreningen for kuldeentreprenører, AREA, har allerede spilt inn et utkast med konkretiseringer til EU. Gjennom AREA og Eurovent kommer VKE til å delta i videre arbeid på dette området.

Fluorholdige klimagasser
En annen større endring fra tidligere forordning er at reglene for forebygging av utslipp, lekkasjekontroll, loggføring og merking nå ikke bare gjelder HFK-er, men alle fluorholdige klimagasser. Dette gjør at kravene også vil gjelde for kuldemedier i HFO-familien, som f.eks. R-1234yf og R-1234ze.

Nye forbud
I tillegg til de generelle kravene og nedfasingsplanen er det også kommet noen tillegg og endringen på listen over produkter med omsetningsforbud:

• Kjøleskap og frysere til kommersiell bruk (hermetisk tett anlegg og produkter) som inneholder andre fluorholdige klimagasser med GWP på 150 eller mer vil ha omsetningsforbud fra 1. januar 2024

• Fastmonterte kuldeanlegg som inneholder, eller hvis funksjon er avhengig av, fluorholdige klimagasser med GWP på 2 500 eller mer, unntatt anlegg beregnet på å bli brukt for å kjøle produkter til temperaturer under -50 °C, vil ha omsetningsforbud fra 1. januar 2024

• Flyttbare klimaanlegg til innendørs bruk (hermetisk tette anlegg eller produkter som kan flyttes mellom rom av sluttbrukeren) som inneholder fluorholdige klimagasser med GWP på 150 eller mer vil ha omsetningsforbud fra 1. januar 2025

• Splittanlegg med en nominell kapasitet på til og med 12 kW som inneholder, eller hvis funksjon er avhengig av, fluorholdige klimagasser med GWP på 150 eller mer, unntatt når det er nødvendig å overholde sikkerhetsstandarder, vil ha omsetningsforbud fra 1. januar 2027

• Splittanlegg med en nominell kapasitet på mer enn 12 kW som inneholder, eller hvis funksjon er avhengig av, fluorholdige klimagasser med GWP på 750 eller mer, unntatt når det er nødvendig å overholde sikkerhetsstandarder, vil ha omsetningsforbud fra 1. januar 2027

En rekke av disse forbudene er tilsvarende som tidligere forbud, men dekker ikke bare HFK-er, men alle fluorholdige klimagasser. De to siste forbudene er innstramminger på forbudet som kommer fra 1. januar 2025 for splittanlegg som luft-til-luft varmepumper. For de fleste luft-til-luft varmepumper som leveres i Norge, som er under 12 kW, vil grensen for GWP på kuldemediet være 150, dersom sikkerhetsstandardene oppdateres.

Det er verdt å merke seg at GWP-verdiene fremdeles bestemmes av FNs klimapanels fjerde hovedrapport (AR4) fra 2007, og ikke den nye AR6 rapporten som kom høsten 2021. Dette gjør at GWP₁₀₀ verdien for R-32 fremdeles vil være 675. Men det er også verdt å merke seg at det i vedleggene som beskriver GWP-verdiene til de ulike fluorholdige klimagassene så har man nå fått med GWP₂₀ verdier, som kan være et frempek til at kommisjonen i fremtiden kan basere forbudene sine på disse verdiene.

Videre fremdrift
Forslaget fra EU kommisjonen er sendt over til forhandlinger i Europaparlamentet og det europeiske rådet. Høringsrundene går nå internt i EU, slik at Norge og norske aktører ikke har mulighet til å komme med innspill. Høringsfristene er også ganske korte, i Danmark har de fått frist til 20. april.

– Dersom noen skulle ønske å komme med innspill som vil være relevante for bransjen kan VKE være behjelpelige med å videreformidle disse til våre søsterorganisasjoner i Norden, sier Rønning.

– Den nye f-gassforordningen er ambisiøs og vi ser allerede at flere europeiske organisasjoner har vært raskt ute med å si at nedfasingen går for fort. VKE tror at dette er et løft som bransjen kan klare, slik at Norge, EU og verden når de klimamålene vi har satt oss. Norge og EU kan her spille en lederrolle og få utviklet ny teknologi som hele verden kan dra nytte av.

– VKE arbeider for at medlemmene skal være i fremste linje med hensyn til teknologisk- og faglig kompetanseutvikling og vi mener at nye kuldeanlegg og varmepumper bør benytte naturlige kuldemedier avslutter Espen Rønning.