– F-gassforordningen har vært en drivkraft for reduksjon i bruk av f-gasser i Norge og EU, sier Espen Rønning, fagsjef i VKE.
VKE er positive til endringene som blir foreslått i revidering av f-gassforordningen. Det vil blir krav til lekkasjekontroll for flere fluorholdige klimagasser og det blir økt fokus på alternative kuldemedier i f-gass-sertifiseringen.
Miljødirektoratet sendte i begynnelsen av juni ut en høring av foreslått revidering av f-gassforordningen som er sendt ut av EU-kommisjonen. F-gassforordningen er ansett som EØS-relevant, så endringer i forordningen vil bli tatt inn i produktforskriften og gjelde for Norge.
– F-gassforordningen har vært en drivkraft for reduksjon i bruk av f-gasser i Norge og EU. Kostnaden for denne utslippsreduksjonen har så langt vært lav og konsekvensen er at EU nå benytter muligheten til en kraftig innstramming gjennom denne nye revisjonen, sier Espen Rønning, fagsjef i VKE.
Utvidelse av omfang
En av de største endringene i revisjonen er at man utvider flere av reglene, deriblant reglene for lekkasjekontroll, til å gjelde andre fluorholdige kuldemedier enn bare HFK. Nå vil disse reglene gjelde for alle fluorholdige kuldemedier på markedet. Forordningen er også utvidet til å gjelde de fleste andre bruksområder for fluorholdige klimagasser, f.eks. er medisinsk bruk i inhalatorer nå også underlagt f-gassforordningen.
Et viktig område, som blant annet AREA har jobbet mye med, er kravet om at man som en del av f-gass-sertifiseringen også skal ha kunnskap om alternativer til fluorholdige kuldemedier. Men detaljene rundt hva som vil inngå i sertifiseringen får vi ikke vite før revisjonen av forordning 2015/2067 som tar for seg innholdet av sertifiseringen. En revisjon av denne vil nok komme ganske fort etter at f-gassforordningen blir godkjent.
Flere forbud
EU-kommisjonen har i revisjonen fått inn flere omsetningsforbud. Mange av forbudene er rene utvidelser av eksisterende forbud til å gjelde alle fluorholdige klimagasser, ikke bare HFK. Men for såkalte splitt-systemer har det kommet inn to nye forbud i tillegg til det kommende fra 1. januar 2025.
Fra 1. januar 2025 vil det være forbudt med splittanlegg med mindre enn 3 kg fylling av fluorholdige kuldemedier som har GWP høyere enn 750. Allerede fra 1. januar 2027 er dette ytterligere strammet inn til GWP over 150 for anlegg med en nominell kapasitet opptil 12 kW. For anlegg med en nominell kapasitet på over 12 kW vil GWP-grensen være 750, uansett fyllingsmengde.
– VKE mener at det er riktig at man legger press på produsentene av slike anlegg, men man må veie dette opp mot den nytten som varmepumper gir. Dersom slike forbud kommer for tidlig, kan man oppleve at det ikke finnes produkter på markedet, sier Espen Rønning.
I tillegg til forbudene som gjelder kulde- og varmepumpebransjen så har det kommet flere forbud som gjelder brytere i kraftnettet. Der er det stor motstand mot at man krever så lav GWP som 10, og det jobbes aktivt for å heve dette. Dersom de får gehør for dette vil det sørge for at tilgjengelig mengde fluorholdig kuldemedium på markedet være betydelig redusert.
Nedfasingsplan eller utfasingsplan?
Den kanskje aller største endringen i revideringen av f-gassforordningen er den mye strammere nedfasingsplanen, eller utfasingsplanen som mange har begynt å kalle det. For å nå de ambisiøse klimamålene som EU har satt seg, har kommisjonen bestemt at man allerede i 2030 skal være nede på 5 % av utslippene man hadde i 2015. Det er viktig å merke seg at Norge ikke er en del av denne nedfasingsplanen og at Norge har en egen nedfasingsplan. Figuren under viser den norske planen, samt den gamle og nye planen for EU.
Det er nok ikke umulig å tenke seg at den norske planen også vil bli revidert, dersom EU beholder sin veldig ambisiøse plan. Som tidligere nevnt så er nå medisinsk bruk av fluorholdige klimagasser inkludert i nedfasingsplanen, noe er en ytterligere innstramming, spesielt siden betalingsvilligheten nok er større innen medisin enn kulde- og varmepumpemarkedet.
VKE mener
Oppsummert skriver VKE i sitt høringssvar:
Enøktiltak utført av bygningseiere, både i private boliger og i næringsbygg kan medføre store besparelser for hele samfunnet. Strømkunder kan spare hele 22 - 23 mrd. kr. i året dersom vi oppnår 6,6 TWh ekstra reduksjon i strømforbruket fra 2030.
Kan du tenke deg å ta fagbrev som ventilasjonstekniker ved å være med på teoriforberedende kurs? OTD Akademiet og VKE setter nå opp et nytt kurs i november.
AREA har nylig publisert sitt strategidokument for de kommende årene, titulert "AREA Vision 2030". Strategidokumentet skuer inn i fremtiden for å se hvilke utfordringer kulde- og inneklimabransjen står ovenfor.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har sendt ut forslag til endringer på forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Høringen har frist 11. desember.
EU publiserte nylig en helt ny sertifiseringsordning for arbeid med f-gass og naturlige kuldemedier gitt i f-gassforordningen. Sertifiseringsordningen er blitt vedtatt og vil føre til at de som jobber med naturlige kuldemedier og ikke bare f-gasser i dag også må sertifisere seg.
VKE har lagt frem høstens markedsrapport i samarbeid med Prognosesenteret. Et høyt rentenivå og høye byggekostnader gjør at vi venter fallende byggproduksjon i år, men i 2025 venter vi en kraftig vekst.
