I sommer sendte Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) forslag til klimabaserte energikrav til bygg på høring. Da høringsfristen gikk ut 1. oktober hadde 93 virksomheter og organisasjoner sendt inn sine høringssvar. Nå gjenstår det en stor oppgave for DiBK å gå gjennom høringssvarene. Samtidig er det startet opp et arbeid med å utarbeide en veileder knyttet til kommende klimagasskrav.

VKE representerer en bransje som er viktig for å bygge, installere og drifte bærekraftige byggverk. VKEs medlemmer er viktige aktører i det grønne skiftet og vil bruke sin kompetanse i arbeid med å videreutvikle byggteknisk forskrift.

Bygninger står lenge
– Bygninger står gjerne 100 år eller mer, og i et slikt perspektiv må det stilles krav til at bygningene er rustet også til fremtidens energisystem. VKE tror ikke at fremtiden bare er elektrisk, og vi mener at det må settes krav til vannbårne og energifleksible varmeløsninger i alle nye bygninger. På den måten kan miljøvennlige varmeløsninger som varmepumper, spillvarme, bioenergi og avfall blir brukt til varmeformål. Kravet vil legge til rette for varmelagring og avlaste effekttopper i strømnettet. Termiske og energifleksible energisystemer kan styres og reguleres avhengig av belastingen på strømnettet. Dette vil frigjøre betydelige mengder elektrisitet til formål som kun kan benytte strøm, sier Thor Lexow.

Energiløsninger basert på kunnskap
VKE arbeider med å tilrettelegge for miljødeklarasjon av produktene og løsningene som vår bransje leverer. Miljødeklarasjoner er grunnleggende for å kunne gjennomføre klimagassberegninger for bygninger. Helhetlige klimagassberegninger er nødvendige for å ta riktige miljøvalg knyttet til produkter og løsninger.

Riktige miljøvalg bidrar til reduserte klimagassutslipp, og det er nødvendig med forutsigbare og virkningsfulle rammebetingelser for å nå målene. Det er derfor positivt at det nå rettes fokus mot å redusere utslipp av klimagasser i byggteknisk forskrift, fortsetter Lexow.

Beregningspunkt for energibehov
VKE mener at beregningspunkt for energiytelse i TEK må settes til levert energi. Dette beregningspunktet tilsvarer energimåleren i bygningen og den energikostnaden som byggeier forholder seg til. Dette vil være forståelig for folk flest. Videre bør energiberegningen utføres etter SN-NSPEK 3031:2020 som er en videreutvikling av den tilbaketrukne NS 3031:2014.

Forsyningssikkerhet er viktig
Energikrav i byggereglene dreier seg også om å ivareta forsyningssikkerheten. VKE mener at det er viktig å ha en trinnvis tilnærming der man først reduserer bygningens netto energibehov (varmegjenvinning, varmeisolering, solskjerming etc.), deretter sørger for å utnytte lokale energikilder (varmepumpe, sol etc.) og til slutt sørger for at levert energi til bygningen er fornybar.

Ved å sette fokus på lavt levert energibehov og miljøriktig energiforsyning i bygningsmassen, oppnås følgende:

• lavere energikostnader for forbrukere
• mindre forurensning
• økt forsyningssikkerhet og redusert avhengighet av elektrisk kraft til varmeformål
• frigjøring av elektrisk kraft til nødvendig elektrifisering

Ikke bland krav til klimagass fra produkter med energikrav i drift
I forslaget er klimagassutslipp knyttet til produktstadiet samt utskiftning og ombygging, mens energibruk er knyttet til driften av bygget, et forventet årlig energibehov. Kapittel 14 omhandler krav til bygningens energibehov ved normerte driftsbetingelser. Bygninger skal prosjekteres og utføres slik at det tilrettelegges for forsvarlig energibruk. Bygninger er tilknyttet et energisystem og det er samfunnsøkonomisk at energibruken er fleksibel og tilpasningsdyktig etter belastningen i energisystemet, tilgangen på kraft og energiprisen. VKE mener at krav til energibehov og krav til klimagassutslipp ikke skal blandes sammen. Vår klare anbefaling er å beholde navnet 'Energi' og flytte krav til klimagassutslipp til kapittel 9 om ytre miljø.

Sett minimumsnivå på de tekniske installasjonene
I dag er det kun minimumskrav til klimaskjermen i form av U-verdier. Ved å legge til minimumsnivå for de tekniske installasjonene vil man sørge for et kvalitetsnivå som ser helhetlig på bygningskropp og de bygningstekniske installasjonene. VKE mener at det bør være minimums nivå på temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinning av ventilasjonsluft, spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg og at en andel av installert effekt til klimatisert areal er underlagt styringssystemet for behovsstyring. VKE anbefaler videre at det ikke gjøres unntak for boligbygninger (småhus og boligblokk). Energibruk knyttet til småhus og boligblokker står for en betydelig del av det totale energibruken i bygninger. Der er dermed viktig å sikre et minimumsnivå på de tekniske installasjonene som bidrar til forsvarlig energibruk for alle bygningskategorier.

Klimatiltak med inneklimarisiko
Den alternative klimamodellen som er foreslått er ment å stimulere til ombruk av byggematerialer. Det er foreslått å gi unntak for minimumsnivået for U-verdier, dvs. varmegjennomgangen for vegger, gulv og tak. Krav til minste U-verdier er satt av hensyn til varmetap, men også for å ivareta krav til inneklima og dermed forebygge helseskader og negativ komfortopplevelse. Dårlig varmeisolering (høy U-verdi) øker risikoen for kondens og fuktskader på kjølige flater som yttervegg og vindu i den kalde årstiden.

– Høy luftfuktighet og kondens skaper dårlig inneklima og øker sannsynligheten for mugg- og soppvekst. Det er godt dokumentert at høy relativ luftfuktighet inne fører til at innemiljøet blir dårligere og med flere utløsere for allergi, hyperreaktivitet, astma og inneklimasykdom, poengterer Lexow.

VKE mener at energieffektivisering aldri skal gå på bekostning av inneklima og folkehelse og ber om at den alternative modellen må omarbeides for å sikre at et forsvarlig inneklima blir ivaretatt.

VKEs detaljerte høringssvar til DiBK kan du lese her.