Espen Rønning, fagsjef i VKE er bekymret for mulige miljøproblemer fra kuldemedier. Foto: Moment Studio.
15. juli offentliggjorde miljømyndighetene i Tyskland, Nederland, Sverige, Danmark og Norge en formell intensjon om å levere et restriksjonsforslag for PFAS til EUs kjemikaliebyrå ECHA. Miljødirektoratet har i denne prosessen vært ansvarlig for å se på om fluorholdige kuldemedier skal innlemmes i restriksjonsforslaget.
Hva er PFAS?
Per- and polyfluoroalkyl substances (PFAS) er en gruppe kjemikalier som kjennetegnes ved at de inneholder grunnstoffet fluor og som er tungt nedbrytbare. Med andre ord, når disse stoffene blir sluppet ut i naturen så forsvinner de ikke med det første. Fluorholdige stoffer som PFAS er funnet å ha flere helseskadelige effekter både hos mennesker og dyr, bl.a. forstyrrer de immunforsvaret, hemmer fosterutvikling, forstyrrer hormonbalanser og er kreftfremkallende (kilde FHI). Alle PFAS er syntetiske og brukes i alt fra non-stick belegg til skismurning og fluorholdige kuldemedier.
Får dette konsekvenser for bruk av syntetiske kuldemedier?
PFAS inkluderer alle stoffer som inneholder minst en perfluorert metylgruppe eller en perfluorert metylengruppe, dette gjelder en lang rekke kuldemedier. Blant annet flere av kuldemediene som fremmes som mer klimavennlige, som HFKene R-125, R-134a, R-143a, R-152a og HFOene R-1234yf, R-1234ze(E), R-1336mzz(E), R-1336mzz(Z), R-1233zd(E) og R-1224yd.
En innlemmelse i REACH-regelverket fører til at stoffene blir underlagt strengere regler for registrering og bruk, og i enkelte tilfeller totalt bruksforbud. De fem miljømyndighetene har bedt om at PFAS legges inn i restriksjonslisten, som vil medføre at det blir innført restriksjon på produksjon, bruk og omsetning (inkludert import) av stoffgruppen. En restriksjon kan også medføre krav om spesifikke vilkår, som f.eks. å kreve tekniske tiltak eller spesiell merking.
Disse restriksjonene går lenger enn dagens f-gassregelverk og håndhevelsen vil også være strengere.
Hva skjer videre?
Sammen med den formelle intensjonen om å levere inn et restriksjonsforslag ble det også lagt ut en høring hvor interessenter kan kommentere underlaget til restriksjonsforslaget. I underlaget belyses bruken av f-gasser og mulige alternativer. Forslagstillerne ønsker innspill på underlaget og om det er enkelte bruksområder hvor det ikke finnes alternativer.
Høringen ligger ute til 19. september 2021. Deretter har de fem miljømyndighetene tiden frem til juli 2022 på seg for å ferdigstille restriksjonsforslaget. Dette etterfølges av en ny offentlig høring. Deretter kan EU-kommisjonen begynne å jobbe med endringsforslag til REACH-regelverket i starten av 2023.
Fremtiden for syntetiske kuldemedier
– Man kan spørre seg om dette er skriften på veggen for syntetiske kuldemedier. Det har også den siste tiden kommet forskningsresultater som viser at HFOer har problematiske nedbrytningsprodukter. Det er tydelig at miljømyndighetene i de fem landene har et sterkt ønske om enda sterkere restriksjoner på bruken av syntetiske kuldemedier, sier Espen Rønning, fagsjef i VKE.
Før sommeren skrev VKE om EUs planer for ny f-gassforordning. I et møte for revisjon av forordning sa en av lederne i EUs miljødepartement, DG Clima, at dersom EU skal nå sine klimamål innen 2050 må bruken av f-gasser elimineres.
– Vi ønsker gjerne at våre medlemmer og andre interessenter som har kommentarer på dette arbeidet tar kontakt med oss. Det er viktig for VKE å få innspill fra industrien som vi kan ta med oss inn i vårt videre arbeid på området, sier Rønning videre.
VKE jobber tett sammen med AREA og Eurovent for å påvirke prosessene i EU på dette området. Men det er mange diskusjoner innad i disse foreningen på hvor raskt man skal fase ut bruken av f-gasser.
Kilder:
https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/fagmeldinger/2021/juli-2021/forste-steg-pa-veien-mot-et-forbud-mot-pfas-i-europa/
https://www.fhi.no/ml/miljo/miljogifter/fakta/fakta-om-pfos-og-pfoa/
https://www.miljodirektoratet.no/reach
https://www.reach-clp-biozid-helpdesk.de/EN/Home/German_propsal_restriction/PFAS/PFAS.html
Enøktiltak utført av bygningseiere, både i private boliger og i næringsbygg kan medføre store besparelser for hele samfunnet. Strømkunder kan spare hele 22 - 23 mrd. kr. i året dersom vi oppnår 6,6 TWh ekstra reduksjon i strømforbruket fra 2030.
Kan du tenke deg å ta fagbrev som ventilasjonstekniker ved å være med på teoriforberedende kurs? OTD Akademiet og VKE setter nå opp et nytt kurs i november.
AREA har nylig publisert sitt strategidokument for de kommende årene, titulert "AREA Vision 2030". Strategidokumentet skuer inn i fremtiden for å se hvilke utfordringer kulde- og inneklimabransjen står ovenfor.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har sendt ut forslag til endringer på forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Høringen har frist 11. desember.
EU publiserte nylig en helt ny sertifiseringsordning for arbeid med f-gass og naturlige kuldemedier gitt i f-gassforordningen. Sertifiseringsordningen er blitt vedtatt og vil føre til at de som jobber med naturlige kuldemedier og ikke bare f-gasser i dag også må sertifisere seg.
VKE har lagt frem høstens markedsrapport i samarbeid med Prognosesenteret. Et høyt rentenivå og høye byggekostnader gjør at vi venter fallende byggproduksjon i år, men i 2025 venter vi en kraftig vekst.
