Klimamål for 2030
Da klimameldingen ble lagt frem i januar 2021 var det kraftigste grepet regjeringen et mål om å tredoble dagens CO2-avgift. Avgiften lå for 2021 på 590 kr per tonn CO2-ekvivalent, og målet for 2030 var at den skulle opp til 2000 kroner per tonn CO2-ekvivalent.
I statsbudsjettet for 2022 er det lagt inn en økning på 28 %, noe som vil gjøre at CO2-avgiften økes til 766 kr per tonn CO2-ekvivalent. Innkommende regjering kan komme med endringer på denne økningen, men målet om økt CO2-avgift har hatt bred tilslutning på Stortinget. Men i den innkommende regjeringen er det allikevel motstridende meninger om hvor fort og hvor mye CO2-avgiften skal økes.
CO2-avgift og kuldemedier
Når man omtaler CO2-avgiften er dette gjerne i sammenheng med prisen på bensin og diesel, men avgiften har også en direkte innvirkning på avgiften på kuldemedier med drivhuseffekt, sier Espen Rønning, fagsjef for kulde i VKE.
Alle kuldemedier har en offisiell verdi for drivhuseffekten eller globalt oppvarmingspotensial (GWP) gitt i f-gassforordningen og hjemlet i produktforskriften. Disse er basert på rapportene fra FNs klimapanel IPCC.
Eksempel:
R404A har GWP på 3922, det betyr at 1 kg R404A har samme klimagassavtrykk som 3922 kg CO2, altså det som kalles 3922 CO2-ekvivalenter (CO2eq).
Hvis et anlegg har en fylling på 3 kg R404A vil avgiften fra 1. januar 2022 være:
3 kg × 3922 kg CO2eq per kg R404A × 766 kr/tonn CO2eq = 9013 kr i avgift.
I tillegg kommer prisen på selve kuldemediet fra leverandøren og mva.
Forventningene fremover
Målet til Regjeringen er at CO2-avgiften skal økes opp til 2000 kr i 2030, dette vil gjøre at kuldemedier med høy GWP vil få en stor avgiftsøkning i årene som kommer.
– Vi anbefaler våre medlemsbedrifter og andre aktører i bransjen å ta hensyn til den ventede avgiftsøkningen når de gir råd til sine kunder. Det er stor sannsynlighet for at disse økningene vil bli gjennomført og dersom man velger kuldemedier med høy GWP i dag vil man kunne sitte igjen med en kjemperegning ved en fremtidig lekkasje, sier Espen Rønning, fagsjef for kulde i VKE. Jeg vil anbefale alle å se om det finnes gode alternativer med lavere GWP, selv om selve anlegget kan bli noe dyrere, avslutter han.
Det haster med å nedtrappe bruken av R404A/R507A. De europeiske bransjeorganisasjonene AREA, EPEE og EFCTC har gått sammen om å lage en brosjyre for å informere markedet. VKE har oversatt brosjyren til norsk som kan lastes ned her.