Klimabaserte energikrav for alle nye boligblokker og yrkesbygg
På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) sendt ut forslag til klimabaserte energikrav på høring. Forslaget omfatter endringer i kapitlene 9 og 14 i byggteknisk forskrift (TEK17) og tilhørende endringer i kapitlene 5, 8 og 12 i byggesaksforskriften (SAK10).

– Vi foreslår å innføre krav om klimaregnskap for alle nye boligblokker og yrkesbygg. På den måten får vi dokumentert, synliggjort og forhåpentligvis kuttet utslippene, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H).

Strenge energikrav
Energikravene til bygg er strenge i Norge. Nye bygg skal være både energieffektive og ha fornybar energiforsyning. Nå foreslår regjeringen også å innføre krav om klimagassregnskap for boligblokker og yrkesbygg i byggteknisk forskrift (TEK17).

– Høy ressursbruk gjør at bygg- og anleggsnæringen genererer store mengder klimagassutslipp og avfall. Næringen står for rundt 15 prosent av Norges klimagassutslipp. Byggsektoren bidrar til utslipp gjennom blant annet produksjon og transport av byggevarer, og er også den største enkeltkilden til avfall i Norge, skriver regjeringen i pressemeldingen.

Klimagassregnskap
Klimagassregnskap legger grunnlaget for å senere kunne innføre treffsikre og effektive krav til utslippsnivå. Kravet om å utarbeide et klimagassregnskap for større bygninger omfatter kun en dokumentasjon av fakta, og vil bidra til kompetanseoppbygging og læring i byggenæringen. Krav til klimagassutslipp fra materialer er foreslått som et frivillig alternativ for større bygninger.

— Når utbyggere nå må føre klimagassregnskap, vil vi få verdifull informasjon om utslippene fra byggsektoren som vil gjøre det mulig for oss å stille enda mer treffsikre krav til utslippskutt i fremtiden, sier Astrup.

Regjeringen foreslår også at boligblokker og yrkesbygg hvor man kan dokumentere bruk av materialer med klimagassutslipp under et gitt nivå, får større fleksibilitet til å oppfylle de øvrige energikravene i TEK. For å legge til rette for bedre ressursutnyttelse gjennom ombruk og materialgjenvinning foreslår regjeringen også et krav om at byggverk skal bygges slik at de er tilrettelagt for senere demontering.

Høringsforslaget omfatter i tillegg flere endringer for å forenkle og presisere energikravene i byggteknisk forskrift og endringer i kravene knyttet til ytre miljø.

VKEs innspill om termisk og energifleksibelt varmesystem
For å hente ut energisparegevinsten ved et termisk og energifleksibelt varmesystem så vil en varmesentral basert på varmepumpe, solenergi, bioenergi, spillvarme eller fjernvarme legge til rette for god energiutnyttelse. Dette vil også legge til rette for varmelagring og avlaste effekttopper i strømnettet.

VKE mener at bygningers termiske energibehov i hovedsak bør dekkes av termisk energi slik som varme fra varmepumper, solenergi, bioenergi og fjernvarme. Bygningers el-spesifikke energibehov og elbilladning må dekkes av elektrisitet, enten egenprodusert eller fra strømnettet. For å frigjøre elektrisk energi til formål som kun kan benytte elektrisitet mener VKE at det er fornuftig å sette krav til en stor grad av energifleksibilitet (minst 80 prosent) i bygninger. Bruk av termisk energi samt varme- og kuldelagring har potensial til å frigjøre store mengder elektrisk energi til annen elektrifisering.

– Termiske og energifleksible energisystemer kan styres og regulere avhengig av belastingen på strømnettet. Det er derfor positivt at regjeringen nå er fremmet forslag om krav til felles varmesentral for bygninger over 1 000 m². Dette var noe VKE spilt inn allerede i 2018 da det ble foreslått endringer i energiforsyningskrav for bygninger over 1 000 m², sier Lexow.

Når det gjelder §14-6 om klimagassutslipp fra materialer så omfatter kravet foreløpig ikke kjelleretasje og VVS-/tekniske installasjoner. Det blir viktig fremover hvordan bransjen skal møte et fremtidig krav om dokumentasjon av klimagassutslipp med tanke på utvikling av miljødeklarasjoner (EPD'er) og hvordan dette skal inngå i en helhetlig livsløpsvurdering (LCA-beregning etter NS-EN 15978) for hele bygningen. I Danmark innfører de fra 2023 krav om LCA-beregning i et 50-års perspektiv for alle større bygg og i 2025 for alle bygninger.

Endringene er viktig for ventilasjons-, kulde- og varmepumpebransjen
VKE har tidligere spilt inn betydningen av å benytte samme beregningspunkt i TEK som i energimerkeordningen der man benytter levert energi, dvs. den kjøpte energimengden som tilføres bygget gjennom et energiforsyningssystem. Dette er målepunktet for energimåleren og det byggeieren må forholde seg til når energiregningen skal betales.

– Helhetlig klimagassregnskap er viktig for å gjøre de riktige valgene, men krav til assosiert klimagassutslipp fra materialer og produkter bør ikke blandes med energikravene som omfatter driftsstadiet. Vi mangler omforente robuste beregningsmetoder og en slik sammenblanding åpner for uheldige teknisk bytte mellom produkt-/gjennomføringsstadiet og bruksstadiet, sier Thor Lexow, adm.dir. i VKE.

– Livsløpsvurderinger knyttet til utslipp av klimagasser fra bygninger må dekke hele livsløpet som inkluderer fra produkt, bygging, drift/bruk, vedlikehold, reparasjon, utskiftning ved reelt klima, bruksmønster og levetider for både installasjoner og bygning. Krav til klimagassutslipp fra byggematerialer kan innføres i TEK under kapittel 9 knyttet til at byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives på en måte som medfører minst mulig belastning på naturressurser og det ytre miljøet, poengterer Lexow.

VKE mener at varmegjenvinning må være et basiskrav for nesten nullenerginivå for å kunne operere med forsvarlige inneklima og friskluftmengder på en energieffektiv måte. Energiforsyningskravet må bidra til at termisk energibehov blir dekket av termisk energi og som vil bidra til å frigjøre elektrisitet til formål som kun kan benytte strøm.

– Energiberegningen bør utføres etter SN-NSPEK 3031:2020 som er en videreutvikling av NS 3031:2014 for energiforsyning med bl.a. lokale energikilder som varmepumper. Grensen for å ha krav til energifleksible varmesystemer burde vært satt mye lavere enn 1 000 m². Energifleksible varmesystemer bør dekke minimum 80 prosent av normert netto varmebehov. Energifleksible systemer må omfatte romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt tappevann. Lavtemperatur energifleksible varmeløsninger må dimensjoneres for lavere turtemperatur enn 60 °C, f.eks. 40 °C (ikke tappevann), forsetter Lexow.

Engasjer deg i høringen
VKE arbeider med et omforent høringsinnspill i samarbeid med Byggenæringens Landsforening (BNL) og flere andre bransjeforeninger.

– VKE vil utarbeide et konstruktivt høringssvar som grunnlag for fremtidens byggeregler for å sikre bærekraftige bygninger. VKEs medlemmer skal bli hørt, og VKE planlegger et høringsmøte i uke 35. Egen invitasjon vil bli sendt ut til medlemsbedriftene. Ta gjerne kontakt med VKEs administrasjon dersom du har innspill som bør tas med i høringssvaret, avslutter Lexow.

Høringsfristen er 30. september 2021.