Import og bruk av F-gasser er i Norge regulert av forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften).  Produktforskriften henviser i hovedsak til EU-forordning 517/2014. EU ønsker gjennom sin forordning å få en felles utfasing av F-gasser.

Reguleringen av F-gass skjer hovedsakelig med tre virkemidler; forbud, nedfasing av bruk og avgift.

Fra 1. januar 2020 ble det forbudt å etterfylle R404A og R507A i forbindelse med service og vedlikehold av større varmepumper (med fyllingsmengde større enn 40 tonn CO₂-ekvivalenter). Årsaken til dette er at disse kuldemediene har en GWP høyere enn 2 500, som er grensen for forbudet som inntrådte 1. januar.

Øvrige forbud i forskriften er eller forbundet med produktgrupper, her er en oversikt over de forbudene for nye produkter og nytt kuldemedium som er mest relevante for vår bransje:

Fra 1. januar 2015:

• Kjøleskap og frysere til husholdningsbruk med HFK-er som har GWP > 150

Fra 1. januar 2020:

• Kjøleskap og frysere til kommersiell bruk med HFK-er som har GWP > 2 500
• Fastmonterte kuldeanlegg som inneholder eller avhengig av kuldemedium med GWP > 2 500 (unntatt anlegg som skal holde under -50 °C)
• Flyttbare klimaanlegg som kan flyttes av sluttbruker med HFK-er som har GWP > 150

Fra 1. januar 2022:

• Kjøleskap og frysere til kommersiell bruk med HFK-er som har GWP > 150
• Sentraliserte kjøle og frysesystemer med en nominell kapasitet på 40 kW eller mer som inneholder, eller hvis funksjon er avhengig av, fluorholdige klimagasser med et GWP > 150 (unntatt primære kuldemediekretser i kaskadesystemer der det kan brukes fluorholdige klimagasser med et GWP på mindre enn 1 500)
• Todelt klimaanlegg (splittanlegg) som inneholder GWP > 750 – dette rammer luft-til-luft varmepumper

Det andre virkemiddelet for å redusere bruken av F-gasser er å fase ut de gassene som har størst klimapåvirkning. I Norge gjøres dette ved at man begrenser totalen av CO₂-ekvivalenter som kan importeres hvert år. Nedtrappingen vil skje årlig og målet er at det totale klimaavtrykket av HFK-er importert i Norge i 2036 skal være 15 prosent av et basisnivå (gjennomsnitt for perioden 2011 - 2013).

At man benytter CO₂-ekvivalenter og ikke mengde kuldemedium betyr at mengden HFK som kan importeres til Norge vil variere med hva slags kuldemedier som importeres. F.eks. vil import av 10 kg R134a (GWP 1 300) tilsvare samme mengde CO₂-ekvivalenter som ca. 19 kg R32 (GWP 677).

Nedtrappingen er litt forskjellig for alle land som er berørt av forordningen. AREA har laget en visualisering av hvordan det vil se ut for EU som helhet:

Målet med denne nedfasingen er at det skal bli dyrere å bruke de kuldemediene med høy GWP og at man får en dreining mot kuldemedier med lav GWP. I Norge har man i tillegg til importbegrensningen en statlig avgift i tillegg.

Etter hvert som målene om utslippsmålene til Norge og andre europeiske land bli ytterligere strammet til kan man nok se for seg at det på sikt vil bli enda kraftigere innskjerpinger på bruk av kuldemedier med høy GWP. Historien har vist at EU her har vært i førersetet på slike innskjerpinger. VKE jobber aktivt med AREA og Eurovent slik at vi får en stemme inn i dette arbeidet.

Det det tredje virkemiddelet er CO₂-avgift. Regjeringen har varslet at avgift på klimagasser skal trappes opp fram mot 2025. Avgiften på HFK er per i dag 544 kr/tonn CO₂-ekvivalenter, noe som er en økning på 7,1 prosent fra 2019.

Frem til 1. januar 2030 vil det fortsatt være lov å benytte gjenvunnet og regenerert kuldemedium med GWP > 2 500 til vedlikehold eller service av eksisterende kjøleutstyr.

VKE har ikke gitt noen retningslinjer for hvilke kuldemedier som bransjen bør bruke.

– Bransjen dekker over et stort spekter av tjenester, og fremdeles er det slik at man ikke har fullgode alternativer til alle bruksområder, sier Espen Rønning, fagsjef kulde i VKE. Generelt anbefaler vi at nye kuldeanlegg og varmepumper bør benytte kuldemedier med lav GWP-verdi, avslutter Rønning.