IEC 60335-2-40 er en av flere sikkerhetsstandarder som berører vår bransje og som nå er under revisjon. Selve standardforslaget blir behandlet av NEK normkomité NK 61 for elektriske bruksapparaters sikkerhet.

– Dette er en endring som vil utvide muligheten for å benytte brannfarlige medier (A2L, A2 og A3) på en sikker måte, som de fleste kan stille seg bak, sier Petter Nekså, sjefforsker ved SINTEF Energi AS og medlem i NK 61.

Et stort behov for nedfasing av F-gasser
For å nå internasjonale klimamål er det er et stort behov for å redusere bruk og utslipp av fluorholdige klimagasser, også kalt F-gasser.

– Dersom man skal lykkes med en rask nedfasing av fluorholdige klimagasser og øke returen av disse så må tekniske løsninger som bruker kuldemedier med lav GWP bli tilgjengelige i markedet, sier Espen Rønning, fagsjef i VKE.

Et viktig tiltak er å fjerne barrierer og øke kunnskapen om utformingen av kuldeanlegg og varmepumper med kuldemedier med lav GWP. Alternative kuldemedier til F-gasser er som regel enten brannfarlige eller giftige.

– Et mål er å utforme anlegg som tar i bruk beste praksis for bruk av brannfarlige og giftige kuldemedier slik at forhold knyttet til gjeldende forskrifter og HMS blir ivaretatt. Her er standarden IEC 60335-2-40 viktig, sier Rønning.

Kuldemedier med lav klimapåvirkning er en del av løsningen
Varmepumper er en del av løsningen i energisystemet for å effektivisere energibruken og redusere effekttopper. Vi trenger klimasmarte løsninger både for varmepumper og kuldeanlegg og løsningen er bl.a. å benytte klimavennlige kuldemedier. For å ta i bruk brannfarlige kuldemedier må det gjøres sikkert.

– Manglende kunnskap om anvendelsen av brannfarlige kuldemedier er en betydelig barriere for å få faset ut F-gasser i eksisterende varmepumper og kuldeanlegg, poengterer Rønning.

Oppdateringer av utdaterte standarder er nødvendig for å legge til rette for en sikker overgang fra F-gasser til klimavennlige kuldemedier. På verdensbasis forventes det at volumet av varmepumper, AC-anlegg og avfuktere tredobles innen 2050. Skal vi nå klimamålene som Norge og resten av verden har satt seg, så kan ikke denne økningen skje med fortsatt bruk av HFK som kuldemedium.

Hva blir nytt?
Det nye standardforslaget tillater bruk av større fyllingsmengder av kuldemedier i brannfarlighetsklassene A2L, A2 og A3 (opptil 988 gram R290 i et standard delt AC-system). Nytt utstyr vil bli underlagt tilleggskrav for å sikre samme høye sikkerhetsnivå som utstyr som bruker ikke-brannfarlige kuldemedier. De nye sikkerhetskravene inkluderer:

• tilstrekkelig ventilasjon og/eller installert gassdetektor for å sikre deteksjon av lekkasjer
• sikkerhetsventiler for å begrense mengden kjølemedium som kan frigjøres i tilfelle lekkasje
• anlegg skal bare bruke permanente forbindelser innendørs, bortsett fra forbindelser som settes sammen på stedet for å koble innendørsenheten til kuldemedierørene, eller fabrikkproduserte mekaniske forbindelser i samsvar med EN ISO 14903
• deler av anlegget som inneholder kuldemedium skal beskyttes mot skader i tilfelle kritisk svikt i bevegelige deler, f.eks. vifter, belter
• innendørs varmevekslere skal beskyttes mot skader i tilfelle frost
• kuldemedierør i oppholdsrom må installeres på en slik måte at de beskyttes mot utilsiktet skade
• kuldekretsen i hver innendørsenhet skal være lekkasjeprøvet fra fabrikken
• oppdaterte krav til prøving for å sikre at utstyr tåler vibrasjoner under transport
• grenser for tillatte vibrasjoner i deler innendørs som inneholder kuldemedium under normale forhold

Videre prosess
Forslaget er blitt utarbeidet gjennom de siste fem årene av en arbeidsgruppe bestående av tekniske eksperter fra hele verden. Forslaget er nå på nasjonal avstemning med frist 30. oktober. For at forslaget skal komme videre i prosessen for å bli internasjonal standard kreves positive stemmer fra minst to tredjedeler av de deltakende medlemmene og maksimalt en fjerdedel negative stemmer fra samtlige medlemmer inkludert observatører. Dersom forslaget går gjennom vil eventuelle kommentarer som kommer inn innarbeides før endelig avstemning og publikasjon av standarden i slutten av 2021. Deretter må standarden innarbeides i nasjonalt regelverk for å få full effekt.

VKE har bedt om at NEK stemmer ja til det nye forslaget.

– Da gjenstår det å håpe at forslaget går gjennom slik at standarden kan fastsettes, avslutter Rønning.

Ta kontakt med oss dersom du har innspill eller synspunkter på standardene eller forslag til hvordan VKE kan bidra for bransjens interesser i standardiseringsarbeidet.