Oppvarmingskarakteren i energimerket mister relevansen fordi fyring med fossil olje går ut. Samtidig opplever markedet at oppvarmingskarakter blir vesentlig mindre brukt som krav enn energikarakteren. Dagens to-dimensjonale skala gjør informasjonen kompleks og reduserer forståelse. Det var stor enighet i innspillsmøte som OED holdt i 2017 om å ta bort oppvarmingskarakteren.

– Det nye forslaget går ut på å fjerne oppvarmingskarakteren som i dag er vist som en farge, og i stedet innføre en vekting der man tar hensyn til både energi- og effektbehov, forteller administrerende direktør Thor Lexow i VKE.

Han forteller at det var stort oppmøte fra bransjen og mange engasjerte innspill da Enova og Multiconsult presenterte prinsippene i den nye modellen og det pågående arbeidet. Multiconsults presentasjon om beregning av energimerke må sees som en skisse til konsept, ikke et ferdig utredet forslag. Multiconsult presenterte to alternative modeller: 

• I den første modellen blir energimerket beregnet som en funksjon av beregnet levert energi og maks effektbelastning på el-nettet.
• Den andre modellen gir et energimerket som en funksjon av beregnet levert energi og vektingsfaktorer for energiforsyning og effektreduserende tiltak.

Multiconsult mener den første modellen er best egnet, og den ble utdypet på møtet.

– Viktig å få fram at varmepumper er energieffektive
Energidelen av energimerket skal si noe om energiegenskapene til bygningen, og baseres på beregnet normalisert levert energi (som i dag). Lavt netto energibehov og energisystemer med høy systemvirkningsgrad som for eksempel varmepumpe belønnes.

Effektdelen av energimerket skal si noe om byggets effektbelastning på el-nettet i perioder med høy belastning på el-nettet. Alternative energivarer til elektrisitet som fjernvarme og bioenergi belønnes samt effektreduserende tiltak som styringssystemer belønnes.

– Det er viktig at det nye energimerket får frem at varmepumper er energieffektive og miljøvennlig, og derfor blant de foretrukne teknologier til romoppvarming og varmtvann, mener Lexow, og legger til at det er stadig mer vanlig å dimensjonere væske-til-vann-varmepumper for full effektdekning.

– Da er varmepumpe et effektredusende tiltak ved dimensjonerende utetemperatur, poengterer Lexow. Beregning av en effektdel i energimerket skal i størst mulig grad baseres på anerkjent beregningsmetodikk og reelle effektreduksjoner. Lexow mener det er behov for nye standardiserte metoder for å beregne effektbehov.

Ikke glem inneklima!
Lexow synes det er positivt at Enova nå jobber med et nytt energimerke som vil treffe bedre og gjenspeiler de gode tekniske installasjonene i bygningene og tiltak for å redusere effekttopper.

– Samtidig er det viktig at energimerket tar hensyn til det inneklimaet man oppnår. Det er tross alt for å skape et godt inneklima bygninger trenger energi, understreker Lexow.

Enova har ikke funnet grunnlag for å redusere dagens krav til kompetanse for ekspertene som utfører energimerking, det vil si fortsatt krav til fagutdanning med erfaringskrav i tillegg. Enova er åpen for innspill frem til 1. mars.