Hva er F-gass?

F-gasser eller drivhusgasser er alle typer gasser som bidrar til å øke drivhuseffekten. Mens CO2 (R744), ammoniakk (R717) og propan (R290) er naturlig forekommende kuldemedier og miljøvennlige klimagasser, fremstilles fluorholdige drivhusgasser (F-gasser) industrielt. 

KFK- og HKFK-gasser er også eksempler på fluorholdige klimagasser, selv om de ikke er underlagt Kyotoprotokollen. Fordi disse gassene bidrar til å bryte ned ozonlaget som beskytter jorda mot skadelig ultrafiolett stråling, er disse regulert av den internasjonale miljøavtalen, Montrealprotokollen. Bruken av disse miljøfarlige gassene trappet sterkt ned, og på vei til å fases helt ut.

HFK
Fluorforbindelser som hydrofluorkarboner (HFK) bryter ikke ned ozonlaget, og ble derfor introdusert som erstatninger for KFK og HKFK i første halvdel av 90 tallet. Bruk og utslipp av HFK gasser har økt betydelig og konsentrasjonen av HFK i atmosfæren har vist en sterk vekst. Det viktigste anvendelsesområde for HFK gassene er som kuldemedium i kulde, klima og varmepumpeanlegg. De vanligst forekommende gassene i Norge er; HFK 134a, R404A, R507 og R410A. GWP (Global Warming Potential) faktoren varierer fra 120 til 12000. HFK gasser er regulert i Kyotoprotokollen.

Globalt oppvarmingspotensiale
Klimagassene har ulik oppvarmingseffekt og levetiden i atmosfæren varierer fra noen få år til flere titusener år. For å kunne sammenlikne de ulike klimagassenes oppvarmingseffekt, har forskerne kommet fram til en måleenhet som kalles globalt oppvarmingspotensiale (GWP) eller Global Warming Potential.